Ta en titt på dette bildet
Det forandret livet mitt. Før var jeg en kjedelig fyr som subbet av sted til skolen og gjorde leksene mine. Men etter at Mariska kom inn i livet mitt, ble jeg en annen. Hennes store grønne øyne og fantastiske hår satte fantasien igang på en ung gutt som før henne hadde skrevet særoppgaver som var - eh - sære.
Som dere ser på bildet, begynte jeg på et utsvevende uteliv.
Her ser dere meg skåle med fotografen, en storbystet ung kvinne som nå eier et hotell i Sveits – men den gang var del av Risenga Ungdomsskoles jet-set.
Bildet er tatt med blits, eller lynlys som samnorsk-folket (husker dem?) mente det skulle hete den gang.
Uansett - det var MØRKT da bildet ble tatt. Dampende hett og heftig, Mariska hadde nettopp sunget "Venus" på sitt hjelpesløse engelsk, men med en guts og draiv som tok pusten fra en stakkars ung og uerfaren jet-setter.
Men, jeg holder stilen! Skjorten korrekt knappet!! Selv så varmt det var!!
Nå kan folk lett tro at livet på en ungdommskole ikke kunne være særlig spennende, men det er jo rett og slett fordi dere ikke var der. Ungdom SER kanskje unge ut - UTENPÅ - men det betyr ikke at de er naive og uerfarne.Vi var feks. veldig opptatt av miljøvern, forurensing, og sexy hot babes som poserte på bilpansere.
Og lot vi oss sjenere av at det var lærerens bil og at panseret ble ripet opp? Ikke det minste!
Ruset på naturlige hormoner og solen en vårdag slengte man seg bare opp på et panser og inviterte den lokale pin-up fotografen. Spennende nok for meg!
Men jeg skjønte raskt at bare det å delta på ungdomsskolens jet-set liv ikke var nok. Det måtte en image-endring til skulle jeg ha tjangs hos Mariska!!
Så jeg sluttet på skolen og fikk meg en jobb. For første lønning kjøpte jeg en bassgitar og noen kule solbriller.
Problemet mitt var at verden i mellomtiden hadde nærmet seg 80-årene, med de katastrofale følger det fikk for alt som het god smak og kult image!! Så mens Mariska's gutter så kule og rocka ut, på ekte '70-talls vis, var jeg fanget i '80-åra!!!
![]() |
| Dere SER hva slags gutter Mariska likte!! |
Det var altså fortsatt et stykke igjen til jeg hadde et nogenlunde brukbart image, selv om treningen med å leve jet-set livet gikk fremover med stormskritt.
Mariska, derimot, uten at jeg visste det, slet betydelig mere enn meg.
Jeg mener, en hot babe som det MÅ jo være lykkelig? Masse kjærester og elskere, utsvevende fester og sex-drugs-and-rock'n'roll, right?
WRONG!
Mariska var ikke glad i det hele tatt. Hun var reservert, slapp ikke folk innpå seg, følte seg mislykket. Synes at alt gikk galt med livet. AKKURAT SOM MEG!!
Hey, vi var altså connecta UTEN å vite det!!
Og så gikk det gradvis opp for meg at Mariska brukte PARYKK!! Jeg hadde i mellomtiden prøvd å være kjæreste med en jente med like mye NATURLIG hår:
Men hvordan kan det ha vært å være sammen med en fyr med Mariska programmert inn i hodet??
Antagelig ikke særlig gøy.
Mariska tar veldig stor plass.
Og visste jeg om hennes barndom? Neida. Visste jeg i det hele tatt noe om Mariska? Nei, fordi vi hadde ikke Internett den gang. Det fantes ikke en føkkings kompjuter man kunne ta med seg på skitur og sende bilder med som kunne sees av en hel verden. Vi levde i STEINALDEREN. Jeg og Mariska. Side om side, 8 år forskjøvet, to ulykkelige sjeler som strevde seg fremover. Jeg med å nå henne igjen i 1970 som en av gutta på et platecover som bare eksisterte i fantasien. Hun med å tjene penger til livets opphold og bli tatt seriøst som noe annet enn en "has been hot babe" som sang dårlig engelsk på en plate som bare ble spilt en gang i blandt på franske diskotek.
Jeg har alltid vært lousy på timing. Det begynte med at jeg ble født 8 år for sent. Så jobbet jeg med å få et image som kunne få meg i nærheten av henne - lærte mye om musikk, så at hun var småkjærester med teknikkere, bassister og produsenter, så jeg jobbet med slikt jeg også.
Men vet jeg om dette? Nei da! Jeg går rundt å innbiller meg at alt er i orden, og at livet går som det går fordi det går som det går. Uten i det hele tatt å huske på den nevrologiske programmeringen som skjedde den sene kvelden i 1970.
Mariska isolerer seg, det viser seg at hun liker kamillete og ikke kokain, hun finner seg aldri noen å gifte seg med, og hun får aldri barn, selv om hun liker dem. Hun koser seg med kattene sine, og folk som ikke kjenner henne, kaller henne en enkel sjel.
Jeg pludrer meg gjennom livet, og når jeg er fri og frank og endelig klar for å møte Mariska, går hun hen og får kreft. Min image-building var til ingen nytte!
Hun dør 2 desember 2006.
Hvil i fred, Mariska!
Vi klarte det ikke i dette livet, men du verden så du har satt dine spor.
Mariska synger for meg
Og her smiler hun så søtt, pg har på seg de fine klærne sine..
Mariska på sitt beste i '70 åra
Trivia: Morrissay - en av grunnleggerne av Indie musikken og 4 år yngre enn meg - brukte Mariska's video fra Mighty Joe som bakteppe under en av sine turneer. Hun er i sannhet en kultfigur.
Grunnen til at Mariska brukte parykk var at hun hadde naturlig småkrøllete hår, som hun hatet. Rettetang var et styr, og en parykk ble hennes praktiske løsning når hun ønsket å se kul ut.
Hun brukte lys blondine-lebestift under den første delen av karriæren, for hun beundret blondiner. Hun var alltid misfornøyd med utseendet og kroppen sin, og sloss en tapende kamp mot vektøking.






Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar