The Evolving Pronunciation of Gemeinshaft

GEMEINSHAFT

German pronunciation: 1933 [ɡəˈmaɪnʃaft])
English pronunciation: 1959 [Gee! Mineshaft!!]
US pronunciation: 2017 [Gee-I'm-Shafted!]

Wikipedia: 

Gemeinschaft is rooted in a "subjective feeling" that may be "affectual or traditional". It means sharing a common understanding - a feeling of belonging to a group. 

Gesellschaft-based relationships, according to Weber, are rooted in "rational agreement by mutual consent", the best example of which is a commercial contract.

To give someone the shaft: Phrase, American, informal. to treat someone in a bad or unfair way. To be cruel or unkind to someone:abuse, mistreat, oppress...

These terms explained in pictures

Gemeinshaft

Gemeinshaft: You owned the wheel, and used it for the benefit of you and your close family.

The society characterised by Gemeinshaft is symbolised by values like equality, respect, diversity, and solidarity. We may illustrate its values with the graphic below.

Gesellschaft 

Gesellschaft: The corporation owned the wheel, and used it to  lower you into the shaft.

The Gesellshaft society may be described by the term "corporate", and is best illustrated by the delegating of power, representative democracy, capitalism and the "I speak, You Listen" attitude. Power is unevenly divided.

The Gesellshaftsführer speaks to his workers.

The Wheel and The Mineshaft in the Post-modern Era

The wheel is no longer a metaphor used to describe labour - everyone is a worker selling their time and labour to corporations without reflecting on what they're doing. Mindlessness is the new norm. The fate of the individual is in the hands of powers that are beyond the electorates control and appears about as predictable as if determined by fate..

In 2017: The wheel is used by the world's most
 powerful nation to determine your future..

The result: You're shafted!

De krenkede

I riktig gamle dager trodde man at man kom nærmere
Gud ved å piske seg selv. Så det at å være krenket
forbindes med høy moral er ingen ny ide. 

La meg bare si det rett ut. Jeg har ingen ting til overs for de krenkede. La meg forklare hvorfor.

Når du er krenket er du selvrettferdig, og du fremstår som om du har krav på sympati – du forlanger oppreisning for en urett begått mot deg. På bergensk kalles det å være ”brelete”.

Underforstått når du sier ”jeg er krenket” er kravet om at andre skal be om unkyldning for dine egne emosjonelle reaksjoner i en eller annen situasjon.

Dette er til forskjell fra om du er såret, eller skadet. Om du er året eller skadet, vekker du omsorgsgenet til dine medmennesker, og du blir tatt hånd om. Men er du krenket har du ingen slik rett. Krenkelsen går mest på din egen overfølsomhet, og ikke på den andre eller samfunnet.

Det er lett å se hvorfor dette må være riktig. Hvis den krenkede skulle ha rett på oppreisning, ville det – siden krenkelsen er en høyst privat opplevelse – alle og enhver påstå seg selv krenket og gjøre krav på vår omsorg. En snarvei til folks medfølelse finnes ikke.

Krenkelser hører sammen med æresbegrepet. Jeg har påstått ovenfor at det ikke er noe som har gått i stykker eller blitt skadet ved en krenkelse. Men det er jo ikke helt rett. Det som ødelegges ved en krenkelse er oftest individets selvbilde av seg selv som god. Men et selvbilde er kun en maske, en rolle vi ifører oss ovenfor andre.

Logikken bak mange opplevde krenkelser er av typen ”Jeg er da bare snill, så når jeg gråter må det være fordi du er slem mot meg!”

Det er å hoppe bukk over mange ledd. For at du skal straffes for å skade noen, kreves forsett, en handling og et resultat. Den krenkede hopper bukk over de to første, og tar snarveien rett

i mål og vifter med resultatet og håper at ingen ser at de to første mangler.

Krenkelse er altså en voldhandling som offeret påfører seg selv, uavhengig av andres forsett eller handling.

Det å kreve den ene straffet for et resultat på den andre med kun resultatet som bevis holder ikke verken moralsk eller logisk.

Den krenkede prøver gjerne å bevise en årsakskjede ved krenkelser gjennom å snakke om at den som krenket ”gjorde noe vondt mot meg!” Ofte er slike vondter noen ord i en samtale, eller mangel på handling, eller handling som ikke er sårende, men som kan tolkes som sårende – og tydelig blir tolket slik av den krenkede.

Og her avsporer ofte diskusjonen av en krenkelse. I stedet for å avvise krenkelsen som urimelig, begynner de fleste empatiske menensker å diskutere hvorvidt det som skjedde var sårende. Denne diskusjonen sporer igjen av ved at man innfører en subjektivitet i det å såre – man gjør såret til et virtuelt sår – et ikke synlig sår. Når man har gjort det – og de som skal vurdere har latt seg – gjennom følelsen av å være åpne og empatiske – lure til å tro på usynlige sår, kan den krenkede vinne frem ved å vise resultatet av sårene – nemlig det hun har lidd på grunn av såret selvbilde.

Det fine med virkelige slosskamper og virkelige sår, er at de kan fotograferes og folk kan se og ta på dem.

Virtuelle sår er kun en egenskap ved den som påstår å ha dem, og ikke virkelige i det hele tatt.

Det å tillate virtuelle sår er å påføre den krenkede enda mer lidelse ved å ta galskapen deres på alvor.

En gang krenket alltid krenket.

Den krenkede, særlig hvis vedkommende får støtte gjennom at andre ”ser” hennes usynlige sår, blir gjerne permanent krenket og derigjennom selvrettferdig.

Er det å være krenket en sykdom?
Det er i alle fall ikke sunt. Begrepet forveksler det å være uenig (sunt men ubehagelig) med det å være såret (beviselig ikke sant) så slikt sett er det en feilslutning hos den krenkede. Eller en villfarelse om man vil. Den som er krenket er villfaren i sin logikk, og ser det som oftest ikke selv på grunn av et sterkt emosjonelt engasjement. Folk går i terapi for mindre, men på grunn av selvrettferdigheten fobundet med krenkelsen, er det antagelig svært vanskelig både å ymte frempå at den krenkede bør oppsøke hjelp, og også å ha krenkede i terapi.
Krenkelser minner slikt sett mye om personlighetsforstyrrelser. 

Hva da med traumer?

Et traume er i bunn og grunn ikke annet enn en dyp krenkelse. Og, som ved mindre krenkelser, blir traumet ikke bedre av at vi henretter den som påstås å ha skapt det. Det er kun den som lider traumet som kan hjelpes og ta tak i opplevelsen og fordøye den.

Dette betyr selvsagt ikke at en som forgriper seg på en annen eller utøver vold, skal gå fri. Selv om volden er av psykisk art. Men det er sjelden den krenkede har blitt utsatt for vold eller overgrep. Oftest består krenkelsen i noe som kan tolkes hit eller dit, og krenkelsen skal ofte brukes som ”bevis” for den krenkedes høyere moral. ”Jeg er krenket, derfor har jeg rett!”

En bønn til slutt

Kan vi slutte å strø om oss med dette ordet? Stoppe opp å se hvilken forbrytelse som har blitt begått, og hvem som tjener på å bruke ordet til å opparbeide seg en høyere moralsk posisjon?

Inspirasjonen til dette hjertesukket kom etter at jeg begynte å lese Maria Gjerpes blogg og bloggen til ”survivors” i psykiatrien, hvor en del kommentarer fra folk om krenkelser klart rammes av kritikken min om selvrettferdighet som moralsk maktmiddel.

Hva er galt med å være "proff"?

Da jeg var ung, hadde biler navn.
Bilene vi kjørte het Ford Mustang Shelby, eller kanskje mer sannsynlig, Ford Taunus GT.
Litt senere kom Golf GTI, og så tok det helt av.
Alle biler med respekt for seg selv skulle være kjøremaskiner, de skulle være verktøy for gutta som talte tienedels sekunder i fartsetapper. Denne trenden smittet over til fotoapparat, alle visste at et proff-kamera var bedre enn et amatørkamera. Og videre til verktøy og ja, det meste. Proff er bra, amatør er dårlig.

Denne trenden for forbruksvarer er en del av en større trend - profesjonaliseringen av samfunnet. Det finnes stadig flere yrker, og mange av dem er beskyttet ved lover eller forordninger, og de fleste har sin egen utdanning. Grunnen til dette er nok for det meste kunnskapssamfunnets klokketro på, ja nettopp, kunnskap.

Vi deler folk inn i to grupper, de som har peiling, og de som IKKE har peiling. Når noe er galt med bilen vår, spør vi en som har peiling. Denne måten å oppføre seg på henger nok sammen med at tingene vi omgir oss med er stadig mer kompliserte og spesialiserte.

Parallelt med profesjonaliseringen vokser interesseorganisasjonene opp. Hvert yrke, hver utdanning, sin fagforening. Skjønt fagforening? Ta heismontørene. Deres fagforening er opptatt av at medlemmene skal ha best mulig vilkår i samfunnet. For å få til dette, gjennomfører foreningen med ujevne mellomrom streiker som lammer langt ut over heisbrukernes rekker. Og for å få til effektive streiker, må alle som monterer heiser være organisert i foreningen, for foreningen har ikke makt over andre enn sine medlemmer. Så den jobber iherdig med sertifiseringsordninger og avtaler som skal hindre andre enn medlemmene å utføre heismontør-arbeide. Litt mer enn en vanlig forening, altså.

Men har vi hørt om noe lignende før? Javisst! I middelalderen hadde vi den samme trenden etter en lang periode med fred og fordragelighet i Europa. Folk ble gruppert etter hva de drev med, og det skulle helst være kun en ting. Skomaker bli ved din lest! var omkvedet. Så skomakerne forble skomakere, og slo seg ned i Skostredet, og var med i skomakerlauget og gikk gradene fra lærling til svenn, til mester. Så fikk de skomakerbarn, som slo seg ned litt lenger ned i gaten, og slik ble Skomakerstredet til Skomakergaten. Helt nederst bodde de riktig gamle skomakerne, som i sin senilitet snakket med tøfflene sine.

Og hvis du er i tvil, dette systemet er årsaken til navnene på våre importerte universitetsgrader. Svenneprøven er bachelor-eksamen, og Mesterprøven er, vel Master-eksamen. Disse prøvene ble bevis på at du var kyndig, og ble inngangsbilletten til et yrke og en jobb, en karriere og et liv.

Nå begynner problemene. For hvem bestemmer hva som er nyttig kunnskap til disse yrkene? Jo, yrkene selv. Og hva er laugenes fremste interesse? Jo å maksimere posisjonen til sine medlemmer. Hvem går det ut over? Tja, alle, egentlig.

Det var om lag et tyvetalls laug av betydning i Europa på den tiden, og de hadde jernhård kustus på sine medlemmer, slik at all yrkesutøvelse ble kontrollert. Skulle samfunnet satse på å bygge opp en region, ja så inviterte man laugene til å etablere seg der. Litt som man bygger et storsenter i regionene i dag. Men laugenes ambisjoner stoppet ikke ved det å ha makt over medlemmene og bestemme tilgjengeligheten av tjenester til befolkningen. De ønsket også politisk innflytelse.

Laugene argumenterte for, og fikk som oftest, plasser i byrådene rundt om i Europas bystater, og senere ved kongens bord i nasjonalstatene. På denne måten kunne de stramme kontrollen over tilbudet av tjenestene sine til befolkningen, hele tiden med sikte på å maskimere utbytte til medlemmene. Laugene tok altså vare på sine.

Det var møter og komiteer, rimelig husvære, gode avtaler om rimelig mat, gårder i by og på landet. Apropos det siste, så hadde Bergens bakerlaug jordeiendommer som var med på befeste dets makt og profitt ved å gi gårdsutbytte. Dette lauget er det siste av de opprinnelige middelalderlaugene i Norge, og det mistet sine spesielle rettigheter først i 1894. (Og etter å ha protestert helt til høyesterett.)

Men tilbake til disse Svenne- og Mesterprøvene. Hva var nå dette for noe tull? Jo, det var intet annet enn opptaksprøver til laugets ulike hierarkiske nivåer som bestemte din yrkesutøvelses omfang, og inntekt.

Det du måtte kunne for å bestå prøvene var på en god dag det som trengtes for å utøve faget, og på en dårlig dag tilfeldig nonsens som lauget mente var nyttig, for – eh – lauget. For eksempel måtte du kunne på rams en hel rekke symboler som lauget brukte for å kommunisere med sine egne. Hvert laug, sitt røverspråk, som de beskyttet mot innsyn.

Så kommer opplysningstiden i Frankrike. Vel, egentlig hadde opplysningstiden vært der hele tiden, men en uhellig allianse mellom kirke og stat og laug lammet hele den frie tanke med undertrykkende vås forkledd som Guds forordninger, kongens klokskap og laugenes erfaring.

Men altså, franskmennene gir seg ike, og kaster om kull hele samfunnsordenen med begrunnelsen at den ikke er fundert på den sunne fornuft. I kjent fransk tradisjon, ender den sunne fornuften med en revolusjon som stort sett kapper hodene av alle Frankrikes kloke hoder, men det er en annen sak.

I Norge og i resten av Europa, oppløses de politiske og samfunnsmessige båndene til laugene, men ikke de faglige, og slettes ikke strukturen på tjenestene til laugene. Bergen har hatt bakere fra i middelalderen og frem til i dag, laug eller ikke. Men bakerne i Bergen har i dag få store utsalgssteder, og bransjen er overtatt av opplysningstidens sunne fornuft ved at de fleste av Bergens brød bakes på store fabrikker og selges på Rema/Rimi.

Dette er helt etter opplysningstidens ånd, og fører verden videre. Alle fra Jean Jaques Rosseau til Adam Smith applauderer.

Individet mot røkkla - Gregory House, Sherlock Holmes, Hercule Poirot
Mens du i et laug må oppføre deg som lauget har bestemt, og tilby de tjenester lauget har bestemt, på måter som – lauget har bestemt, fantes det selv i middelalderen tilbydere av tjenester som IKKE var organisert.

Disse var enkeltstående bønder, omreisende håndtverkere og artisaner, eller folk som rett og slett ikke ønsket å ensrette hode og hånd for et medlemskap i et laug. Opplysningstidens ånd sier at den generelle og allmenngyldige kunnskap alltid vil seire over den anvendte og faglige kunnskap. Ren matematikk genererer både nyttige og unyttige resultater for en ingeniør, men uten ren matematikk ville ingeniøren bli stående på stedet hvil.

Og her er vi ved sakens kjerne rent filosofisk. Laugene drives etter et maktprinsipp, og har følgelig ingen interesse av å investere i endring som rokker ved laugets posisjon. Lauget virker således konserverende både på fagets form og innhold. Dette ser vi tydeligst når teknologi endrer rammebetingelser for et laug, som det gjorde i tilfellet med luftskipskonstruktører, kullgruvearbeidere, kabinpersonale og heismontører. Da er det de med vidsyn og flerdimensjonal kunnskap som overlever og bringer faget videre. Det er alltid generalistene som vinner i Darwins spill om utvikling. Og mens vi er inne på Darwin: Mannen var en ape rent akademisk - en ren amatør uten laugstilknytning.

Hva kaller vi slike folk? Hva har Gregory House, Sherlock Holmes og Hercule Poirot. til felles? Jo de er gode i det de gjør fordi de er drevet av en nysgjerrighet for oppgaven. De krysser alle de tradisjonelle laugsgrensene og er helt i forkant kunnskapsmessig. De forsyner seg alle grådig av opplysningstidens vertøykasse.

Gregory House er sjef for diagnostisk medisin, en ikke-eksisterende disiplin. Legevitenskapen har ingen overbygning som opererer på tvers av disiplinene. Derfor må du vente i 4 uker på å ta røntgenbilde av kneet ditt. Og hvis ortopeden ikke finner ut hva som er galt, så er det ingen Dr. House som sender deg rett inn i en MR-maskin.

Sherlock Holmes er en vanlig borger som benytter seg av sine rettigheter som vanlig borger til å være på rett sted til rett tid. Politiet har ikke de samme rettighetene og styres av en sentral vilje og begrenses av byråkratiske rutiner. Sherlock benytter seg også av sine betydelige kjemi-kunnskaper som ligger 50 år forut for politiets.

Hercule Poirot overskrider alle faglige grenser i sitt arbeide som er basert på den rene, sunne fornuft. Han er et sant barn av opplysningstiden. Vi elsker disse romanfigurene fordi de får resultater, og de er ikke hindret av laugsvesenets snusfornuft, men baserer seg på generell kunnskap – noe vi alle har i større eller mindre grad.

Altså kan vi alle identifisere oss litt med disse figurene. En annen fellesnevner er at de er amatører. Ordet betyr en som elsker det hun gjør. En amatør som House diagnostiserer ikke på overtid fordi han får mer penger, men fordi han elsker utfordringen. Hercule slutter ikke å bruke ”de små grå cellene” klokken 15:30. De surrer rundt til han har løsningen. Sherlock bruker ikke kokain for å bli kåt på en nattklubb, men for å fjerne de grensene som vanen setter for tankens frie og klare flukt.

Disse brysomme amatørene bruker hele seg i sakens tjeneste, de gir 120% som det heter når en lønnsarbeider gjør det samme. Så hva er å foretrekke, en amatør eller en laugsmann?

Who you gonna’ call?  
Har vi laug i Norge i dag? Laugsvesenet ble avskaffet tidlig på 1800-tallet i Norge. Men ble erstattet av fagforeninger og bransjeorganisasjoner. Laugsvesenets tankegods overlevde i beste velgående innen private bedrifter og på læringsanstalter.

Lojaliteten blant de moderne laugsmedlemmene er like sterk som i middelalderen. Den gang var fysisk avstraffelse en av metodene som sikret lojalitet, nå er det gruppefølelsen og den såkalte yrkesstoltheten. Spør en gruppe lærere om hvorfor de har så lang sommerferie, så merker du straks at de står skulder ved skulder for å forsvare en ”faglig rettighet” – eller en laugsordning.

Det geniale med laugsvesenet, nå som i middelalderen, er at den gir medlemsfordeler. Dagens ”LO-favør” ordning er en primitiv form, lærerenes arbeidstidsordning og heismontørenes avtaler er en mer avansert form.

Konkurransetilsynet klager over høyt prisnivå blant de yrkene som angivelig ikke er laugsstyrte – de såkalte ”frie yrker”. (Konsulenter, advokater, eiendomsmeklere, for å nevne noen.) Tilsynet ønsker å bedre dette ved å oppfordre til mer konkurranse gjennom dialog med bransjeorganisasjonene. Ehh… er de historieløse der borte? Hver gang man leser ”bransje” og ”forening” i samme setning bør man tenke ”laug”. Da faller som regel brikkene på plass.

Tro nå ikke på reklamen. Det er ikke sant at badet ditt lekker om ikke en laugsarbeider har laget det. Strømmen kortsluttes ikke hvis ikke en laugselektrikker har skrudd opp stikkontakten din, og nybakte boller smaker bedre enn de fra en bakermester.

Hvis du er syk, ring til House, hvis datteren din er bortført, skriv til Sherlock, og er noen myrdet i biblioteket ditt, send bud på Hercule!

Forkjølelse – hva er det som IKKE virker

Alle vet at influensa starter i Asia,
og smitter ved nysing og hoste.
Her er damen som starter den hvert år. 

Når vi blir forkjølet får vi en rekke symptomer som er irriterende og som i verste fall får oss til å holde sengen noen dager. Effektiv behandling av forkjølelse går ut på å behandle symptomene for å redusere plagene. Selve sykdommen finnes det ingen legemidler mot, selv om enkelte anti-virus legemidler kan brukes. Disse er såpass farlige at ulempene overgår fordelene.

De fleste midler folk bruker mot forkjølelse er ikke basert på forskning eller evidens, men på magisk tenking. Og jammen er ikke magisk tenking like utbredt innenfor medisinen som utenfor!
Det kravet jeg stiller til et middel mot noe, er at det virker – ordentlig og i løpet av en time. Mange som selger naturpreparatlurer lurer deg ved å si at ”Du må ta det forebyggende!” eller ”Du hadde blitt mye sykere om du IKKE hadde tatt det!” Bullshit.
Det kan være greit å se hva som ikke virker:

Paracetamol
Paracetamol reduserer smerteopplevelsen. Det reduserer feber noe, men virker sent, og gir dårlig feberlindring. Det gir ingen reduksjon i ”uggenhet i kroppen” som følger med forkjølelse.
Jeg tar det med i listen over mytiske medisiner fordi alle TROR at Paracetamol hjelper mot forkjølelse, men ingen har studert det skikkelig. På databasen ”Clinical Trials” er det ikke ett eneste studie av Paracetamol og forkjølelse hvor man har resultater å vise til. Det er ett lite studie underveis som vurderer effekten av Paracetamol kombinert med andre stoffer brukt mot forkjølelse.

Nesedråper
- eller nesespray virker ved å sprøyte et amfetaminlignende stoff opp i nesen så slimhinnen trekker seg sammen. I gamle dager brukte man efedrin, men så oppdaget rus-folket dette, og som det forbudssamfunnet vi er, fortet vi oss med å trekke tilbake noe som virket ganske bra.
De stoffene som brukes i Norge i dag er alle nære slektninger, hvor man har prøvd å redusere ruspotensialet. Men å tro at amfetamin-lignende stoff opp i nesen IKKE har bivirkninger er naivt, - hvis molekylet fungerer på slimhinnene, fungerer det i hjernen, hvis det kommer dit, og nesen er et kjent sted å prøve. Det er et poeng at noen av disse stoffene også brukes mot ADHD og i røykekutt og rusnedtrapping. Så vi kan ikke kalle dem nøytrale.

Virkningen av alle disse stoffene er den samme – stort sett. Og med de samme bivirkningene – når du trekker sammen blodårene i nesa flere ganger daglig, venner de seg til det, og i løpet av 10-14 dager er du like tett MED nesespray som du før var UTEN. Det er mange eksempler på folk som har blitt avhengige av nesespray for å få puste gjennom nesa. Mitt råd? Unngå bruken av dem.

Beste bruk: Hvis du har eller er disponert for trangvinkelglaukom skal du ikke gjøre dette. Alle vi andre: Få større pupiller og rene, hvite øyeepler ved å spøyte litt rett i øyet.

Saltvannsoppløsning
Ved å skylle nesen med saltvann, ved å la saltvann renne gjennom nesen, fjerner du snørr og gørr, og du opplever at verden er litt lysere.
Å sprøyte saltvann opp i nesen på små barn, derimot, har ingen hensikt. Å sprøyte saltvann opp i nesen på voksne – vel prøv selv og se om du blir fortere frisk… 

Solhatt
Den beste bruk av en solhatt er i syden for å beskytte seg mot solskinn. Blomsten og uttrekket av den har ingen effekt på en forkjølelse. Prøv selv. Blir du bra? Nei. Blir du bedre? Nei. Øk dosen da. Uff, nå fikk jeg vondt i magen. Dyr drit. Stay away!
Og du, husk at hos vanlige mennesker er en forkjølelse over på en kort uke. Så hvis du tror at solhatten gjorde deg frisk, tro om igjen.

Hostesaft
Hostesaft skal gjøre slimet løsere så det kan hostes opp lettere, og det skal samtidig stille hosten.
Åja! – hører jeg deg si. Men hvis det faktisk stopper hostingen, hvordan skal du få opp det løse slimet da?
Ikke fortvil! Produktet har ingen dokumentert effekt, så vi kan sove trygt uten å bli kvalt i oppløst slim.
Det er bare noen få stoffer som FAKTISK løser opp slim, ett av dem er ammonium-forbindelser som ammoniumklorid, som finnes i salt lakris og løser opp gørret hvis du har stor nok dose der gørret er. Men problemet er jo at gørret sitter i lungene og i bihulene, mens du gurgler i vei i halsen, som er helt fri for gørr.
Så da må du spise nok til at konsentrasjonen i blodet er høy nok til å løse opp gørr i lungene – og da er du dessverre døden nær.

En annen glup ide er å gjøre snørret mer flytende. Det er jo allerede mitt problem, at det er FOR mye gørr ved forkjølelse. Om disse stoffene taes i konsentrasjoner høye nok til å virke, fører de til dramatisk forverring av forkjølelsessymptomene, med skikkelig hosting og harking som resultat.

Så var det hostedempingen.
Nei, bokhvete og honning hjelper ikke på hoste.
- Jamen Cosylan, da? Spør du med håp i stemmen.
Cosylan er en hostesaft som inneholder Etylmorfin, et stoff som ble oppfunnet i 1884 som et svakere alternativ til heroin. Det skulle liksom ikke være vanedannende. Men når vi vet at både Etylmorfin og Metylmorfin (Kodein) omdannes til morfin i leveren, skjønner vi at dette er blåøyd.
Det er morfin som er ansvarlig for de fleste av stoffets egenskaper, inkludert redusert hosterefleks og åndedrett generelt.

Det tragiske er at giftigheten er høyere enn for morfin. Så paranoian rundt opium gjør at man finner opp stadig nye varianter av morfin når man egentlig bare kunne brukt the real thing. Det er morfin-reseptorene som er målet for morfinbehandling, og da er det enkleste ofte det beste.

Cosylan har aldri stoppet min hoste når jeg følger pakningsvedlegget. Det er fordi doseringen er SVÆRT optimistisk. Jeg må opp i 50mg kodein for å stoppe hosten, og det tilsvarer om lag 30ml Cosylan, og det er 3 til 6 ganger den anbefalte dose.
Samtidig sier produsenten at høyeste døgndose Cosylan for voksne er 80ml, så jeg holder meg såvidt innenfor denne rammen ved å ta 27ml 3 x i døgnet. Noe mindre fungerer neppe for deg heller..

Og har du tenkt på hvorfor hostesaft skal være på flaske?? Virkestoffet oppløses fra MAGEN, og det at det renner nedover istedet for å bli svelget som en pille har INGEN betydning.. Men vi innbiller oss at hostesaft må være på flaske...Uhygienisk, vanskelig å dosere, og kostbart.

Noskapin
- er nok et uttrekk av opium som markedsføres som uten ruseffekt. Ikke er det vanedannende heller. Yeah! Right!
Det skal virke på ”hostcentrum i hjärnan” ifølge svenske Wikipedia. Spennende at noen har funnet ut at vi har et hostesentrum.
Nåvel. I Norge selges Noskapin i 50mg tabletter, og vi blir fortalt at en tablett 3 ganger daglig er nok.
Mine undersøkelser viser at dette er tull.

1) Noskapin har en halveringstid på 4 timer, så pillene bør taes 4-6 ganger daglig for å holde en jevn konsentrasjon i blodet.

2) Dessuten har aldri 50mg Noskapin hatt noen hostedempende effekt på meg. 300mg, altså 6 x anbefalt dose gir hostelindring, men også ubehagelige bivirkninger. Heldigvis sier Nycomed at 3g Noskapin ikke er farlig, så da så. Du føler deg mildt ruset på en ekkel måte av Noskapin.

3) Trivia: Det er fornyet interesse for Noskapin som kreftmedisin. I doser på 22 gram dagen (mus 300mg/kg) hindrer det metastaser fra prostatakreft – tatt forebyggende var midlere tumorstørrelse 1/3, og tatt ved injeksjon av kreftcellene – halvparten så store som uten Noskapin. Men 22 gram dagen da gitt!

Morfin, som lages i leveren fra kodein er langt å foretrekke fremfor både Cosylan og Noskapin. Kodein/morfin virker i 8 timer med en dose på 50mg. Det triste er at etter et par dager ser du at virketiden er nede på 6 timer, så 4 timer. Tilvenning skjer fort. Heldigvis varer forkjølelse ikke lenge nok til at dette er et problem.

Konjakk
- dreper bakterier og en del virus hvis du heller det i hodet på dem. Få konjakk inn i nesen og i lungene, så vil nok forkjølelsen stoppe opp – sammen med pust og andre livsnødvendige funksjoner.
Ellers har konjakk ingen annen effekt enn at det sløver deg ned, slik at du har det bra. Men du hoster og snørrer som før. En ting som alkohol hjelper mot er følelsen av å fryse som kommer med forkjølelse. Den følelsen tar Ibux også bort, men alkohol hjelper på en mer behagelig måte…


Hvitløk
- har ingen effekt på forkjølelse overhode. I likhet med sprit, er hvitløk desinfiserende, og som forebyggende del av et kosthold kan hvitløk holde andre mennesker og deres virus på avstand. Det kan være lurt i influensasesongen! Å, ja, hvitløk holder også vampyrer borte.


Ingefær
Ingefær oppskåret og kokt i vann en times tid smaker for jævlig. Tilsett sort te, sitron og honning, så får du en sterk drikk som bør skremme selv det mest innbitte virus. Men gjør det det? Nei.

Råmelk
Råmelk er godt for kalver. I de første ukene de lever.

Omega-3
Sorry! Ingen effekt.

C-vitamin
Ja, dokumentert effekt hvis du tar 3 gram daglig. Det er 60 vanlige c-vitaminpiller. Vel bekomme. Og som plaster på (mage)såret forkortes forkjølelsen kun med ca en dag…

Zink
Zink er viktig for immunforsvaret. Kjøtt, lever, egg, og østers. Spis god, sunn mat, så får du det du trenger. Det er for sent når du er syk. Noen helsefrikere sniffer sinkpreparatet for å drepe virus i nesen. Det når aldri frem til bihuler og andre steder viruset gjemmer seg, men tar knekken på luktesansen...

Rosenrot
Denne gule planten har røtter som lukter av roser når du brekker dem. De inneholder to stoffer som ligner på propanolamin, og da er det ikke rart at planten har vært brukt som prestasjonsfremmende og antidepressivt middel. Alt går bedre på speed, sies det, og Rosenrot har tydligvis noen av de samme effektene.
Men på forkjølelse har det ingen effekt, annet enn i store doser å redusere snørringen litt. Presis som forventet av en lav dose propanolamin.

Damp og Eucalyptus
Now we're talking! Tenkte jeg måtte avslutte med noe som faktisk virker!
Hell eucalyptus i en kjele med kokende varmt vann, sitt med hodet bøyd nedover og tull et håndklede over deg og kjelen så dampen kommer i fjeset ditt. Pust inn gjennom nesen. Sitt til vannet ikke damper lenger. Stor kjele, ca 3 liter vann, varer i ca 10 minutter.
Yess! Løser opp snørr og gørr fra nese og bihuler. Men du må ta det tidlig i forkjølelsen, før bihulene evt får tid til å tette seg.

Coca Cola
Små slurker med iskald Cola reduserer hosterefleksen og kan være det som skal til for å overleve en hostekule kl 03 om natten.
Sitt i sengen med mange puter i ryggen, og sipp små slurker med iskald cola.

Sex
Det står ingen steder, men sex reduserer eller eliminerer hosting nesten fullstendig. Noen bør finne ut hva som skjer, men i mellomtiden kan vi jo bare akseptere at "the best things in life are free!"

Jeg er forkjølet!

Rhinoviruset er bare 300nm,
og er ett av våre minste virus.

Nå er jeg forkjølet.
Ikke influensa. Men forkjølet. Det vil si at en Rhinovirus borer seg inn i cellene mine og omprogrammerer dem til å lage nye virus i stedet for å gjøre jobben sin. Cellene – i sitt fortvilede forsøk på å tilfredsstille sin nye mester, lager så mye virus at celleveggene til slutt brister, og tusenvis av nye virus strømmer ut i rommet mellom cellene. Spesielt i nesen, bihulene, ganen, ikke i munnen, litt i halsen, i øvre del av lungene, og that’s it.


Rart hvor dan noen celler ikke lar viruset komme inn, mens andre åpner celleveggen sin og slipper djevelen inn i stua.. En av årsakene, men ikke den eneste, er at rhinoviruset trives best ved 35 grader, og blir ganske inaktivt ved 37 grader. Det forklarer ikke hvorfor vi ikke blir forkjølet på fingrene (samme temp som i nesa), ei heller hvorfor vi blir forkjølet i lungene (som har 37 grader).

Felles for cellene som slipper forkjølelsesviruset til, er at de er spesielt følsomme for omgivelsene. De er del av et gammelt system som skulle beskytte oss mot gudene vet hva. Sensitive celler som raskt frigjør stoffet histamin, som trekker vannet ut av blodet og gjør at vevet hovner opp.

Merkelig nok er det de cellene som blir allergiske som også slipper viruset inn. Og vevets reaksjon er nesten umulig å skille fra en kraftig pollenallergi. Det er vev som har mye histamin.
Magen vår fungerer litt på samme måte – den ser på mat som nesa ser på pollen. Så trigges en allergisk reaksjon som for magens del betyr at magesyre som før var lagret i cellene i magen, slippes ut i magesekken så vi kan begynne å fordøye maten.

Men nå er det altså nesen og lungene mine som gir meg plager. Og jeg driter vel i dette viruset, det tar kroppens immunforsvar seg av i løpet av et par dager. Men jeg er tydeligvis en flegmatiker, for jeg snørrer uvanlig mye. Så jeg bestemte meg for å få en slutt på dette.

Her er hva jeg fant ut.
Vi har ingen mulighet for å ta knekken på viruset – unntatt ved å la være å bli smittet.
Men vi kan påvirke hvordan kroppen reagerer på det.

1) Bli kvitt snørra
2) Bli kvitt følelsen av ubehag og slapphet
3) Bli kvitt feber
4) Bli kvitt hoste

Og plutselig er forkjølelse redusert fra en pest og en plage, til bare en liten plage.

Bromfeniramin til unnsetning!

Bromfeniramin er et kult kjemikalium som påvirker kroppen og hjernen på mange vis: Først og fremst er det et antihistamin, som sterkt reduserer nesen, ganen, bihulene og lungenes følsomhet for histamin. Det betyr at snørra ikke blir produsert i like stor mengder, eller helt blir borte.
Det øker også effekten av opiater med ca 3 ganger. Mer om dette senere.

Så fungerer stoffet som en lykkepille, altså det hindrer serotonin reopptak fra synapsene i hjernen, slik at serotoninsystemet blir mer aktivt og tregt. Dette gir en ”don’t care” følelse, som kan komme godt med når man er forkjølet.

Så kombinerer vi dette med Fenylpropanolamin, som er et amfetaminlignende preparat som i denne sammenheng har tre virkninger vi er interessert i, det reduserer vannmengden i kroppen, så snørret blir seigere og mindre, det gir energi og følelsen av at hodet fungerer, og det øker dopamin-nivået i hjernen som gir en følelse av velvære av typen glede seg til ting og bli interessert i ting og se mening i tilværelsen.

Dessverre har jeg fortsatt en følelse av uggenhet i kroppen, og litt feber, fordi jeg startet behandlingen for sent. Jeg tror jo alltid det vil gå fort over av seg selv…
Så da tar jeg en blanding av paracetamol og ibuprofen. Ibuprofen blokkerer ensymer som gir hevelser og vannansmling i kroppen, reduserer feber og smerte.

Paracetamol virker på et annet ensymsystem og reduserer opplevd smerte i hjernen, og reduserer feberen noe. Begge i kombinasjon gir mer enn en dobling av effekten.
Paracetamol finnes også i kombinasjon med kodein, en av bestanddelene i opium, og det har tre virkninger vi er interessert i, det reduserer smerteopplevelse, det gir vellvære og det reduserer hosting. (Paralgin forte eller Pinex forte er to slike preparat).

Sammen med Bromfeniramin, forsterkes smertelindrinde effekt, og hostingen opphører nesten helt.
Av denne blandingen blir jeg litt sløv og slapp, men i godt humør og smertefri. Hvis vi trenger å være årvåkne, kombinerer vi dette med sterk kaffe.

Fenylpropanolamin øker nemlig effekten av kaffe som oppkvikkende middel, og jeg blir årvåken og nærmest hyperfølsom.
Skal jeg derimot sove, kombinerer jeg denne blandingen med et glass vin eller to. Bromfeniramin øker nemlig sterkt den søvndyssende og sløvende effekten av alkohol.

Hva skjer så? Jo, fra å ha en forkjølelse som varer i en uke, og som ofte går over i lungebetennelse (symptomer i ca 40 dager) eller sitter i som harking og hosting i en måned, blir jeg nå en vanlig mann som gjør unna forkjølelsen på 4-5 dager uten seneffekter.

Kult? Kult!

PS. Leger har 2 kommentarer til dette: Overmedisinering og feilaktig bruk av B-preparat. (Vanedannende medisin.)

Det er et poeng at man bør vente med å bruke kodein til siste fasen av forkjølelsen, der hoste er et problem. På den måten reduseres bruken av B-preparat betraktelig. Siden tilvenning til den hostedempende effekten av kodein skjer raskt, er dette en nødvendig del av behandlingsregimet.

PPS. Dette er ikke en oppfordring til å bruke legemidler uten å få dem foreskrevet av lege. Det er en god historie om hvordan man historisk har lindret symptomer på forkjølelse.

Mariska og Paal

Ta en titt på dette bildet
 Det forandret livet mitt. Før var jeg en kjedelig fyr som subbet av sted til skolen og gjorde leksene mine. Men etter at Mariska kom inn i livet mitt, ble jeg en annen. Hennes store grønne øyne og fantastiske hår satte fantasien igang på en ung gutt som før henne hadde skrevet særoppgaver som var - eh - sære.

Som dere ser på bildet, begynte jeg på et utsvevende uteliv.
Her ser dere meg skåle med fotografen, en storbystet ung kvinne som nå eier et hotell i Sveits – men den gang var del av Risenga Ungdomsskoles jet-set.

Bildet er tatt med blits, eller lynlys som samnorsk-folket (husker dem?) mente det skulle hete den gang.

Uansett - det var MØRKT da bildet ble tatt. Dampende hett og heftig, Mariska hadde nettopp sunget "Venus" på sitt hjelpesløse engelsk, men med en guts og draiv som tok pusten fra en stakkars ung og uerfaren jet-setter.

 Men, jeg holder stilen! Skjorten korrekt knappet!! Selv så varmt det var!!










Nå kan folk lett tro at livet på en ungdommskole ikke kunne være særlig spennende, men det er jo rett og slett fordi dere ikke var der. Ungdom SER kanskje unge ut - UTENPÅ - men det betyr ikke at de er naive og uerfarne.

Vi var feks. veldig opptatt av miljøvern, forurensing, og sexy hot babes som poserte på bilpansere.

Og lot vi oss sjenere av at det var lærerens bil og at panseret ble ripet opp? Ikke det minste!

 Ruset på naturlige hormoner og solen en vårdag slengte man seg bare opp på et panser og inviterte den lokale pin-up fotografen. Spennende nok for meg!



Men jeg skjønte raskt at bare det å delta på ungdomsskolens jet-set liv ikke var nok. Det måtte en image-endring til skulle jeg ha tjangs hos Mariska!!

Så jeg sluttet på skolen og fikk meg en jobb. For første lønning kjøpte jeg en bassgitar og noen kule solbriller.
 Problemet mitt var at verden i mellomtiden hadde nærmet seg 80-årene, med de katastrofale følger det fikk for alt som het god smak og kult image!! Så mens Mariska's gutter så kule og rocka ut, på ekte '70-talls vis, var jeg fanget i '80-åra!!!

Dere SER hva slags gutter Mariska likte!!

Det var altså fortsatt et stykke igjen til jeg hadde et nogenlunde brukbart image, selv om treningen med å leve jet-set livet gikk fremover med stormskritt.

Mariska, derimot, uten at jeg visste det, slet betydelig mere enn meg.

Jeg mener, en hot babe som det MÅ jo være lykkelig? Masse kjærester og elskere, utsvevende fester og sex-drugs-and-rock'n'roll, right?




WRONG!
Mariska var ikke glad i det hele tatt. Hun var reservert, slapp ikke folk innpå seg, følte seg mislykket. Synes at alt gikk galt med livet. AKKURAT SOM MEG!!

Hey, vi var altså connecta UTEN å vite det!!

Og så gikk det gradvis opp for meg at Mariska brukte PARYKK!! Jeg hadde i mellomtiden prøvd å være kjæreste med en jente med like mye NATURLIG hår:

Men hvordan kan det ha vært å være sammen med en fyr med Mariska programmert inn i hodet??

Antagelig ikke særlig gøy.
Mariska tar veldig stor plass.

Og visste jeg om hennes barndom? Neida. Visste jeg i det hele tatt noe om Mariska? Nei, fordi vi hadde ikke Internett den gang. Det fantes ikke en føkkings kompjuter man kunne ta med seg på skitur og sende bilder med som kunne sees av en hel verden. Vi levde i STEINALDEREN. Jeg og Mariska. Side om side, 8 år forskjøvet, to ulykkelige sjeler  som strevde seg fremover. Jeg med å nå henne igjen i 1970 som en av gutta på et platecover som bare eksisterte i fantasien. Hun med å tjene penger til livets opphold og bli tatt seriøst som noe annet enn en "has been hot babe" som sang dårlig engelsk på en plate som bare ble spilt en gang i blandt på franske diskotek.

 Jeg har alltid vært lousy på timing. Det begynte med at jeg ble født 8 år for sent. Så jobbet jeg med å få et image som kunne få meg i nærheten av henne - lærte mye om musikk, så at hun var småkjærester med teknikkere, bassister og produsenter, så jeg jobbet med slikt jeg også.

Men vet jeg om dette? Nei da! Jeg går rundt å innbiller meg at alt er i orden, og at livet går som det går fordi det går som det går. Uten i det hele tatt å huske på den nevrologiske programmeringen som skjedde den sene kvelden i 1970.

Mariska isolerer seg, det viser seg at hun liker kamillete og ikke kokain, hun finner seg aldri noen å gifte seg med, og hun får aldri barn, selv om hun liker dem. Hun koser seg med kattene sine, og folk som ikke kjenner henne, kaller henne en enkel sjel.

Jeg pludrer meg gjennom livet, og når jeg er fri og frank og endelig klar for å møte Mariska, går hun hen og får kreft.  Min image-building var til ingen nytte!

Hun dør 2 desember 2006.

Hvil i fred, Mariska!
Vi klarte det ikke i dette livet, men du verden så du har satt dine spor.

Mariska synger for meg
Og her smiler hun så søtt, pg har på seg de fine klærne sine..
Mariska på sitt beste i '70 åra

Trivia: Morrissay - en av grunnleggerne av Indie musikken og 4 år yngre enn meg - brukte Mariska's video fra Mighty Joe som bakteppe under en av sine turneer. Hun er i sannhet en kultfigur.
Grunnen til at Mariska brukte parykk var at hun hadde naturlig småkrøllete hår, som hun hatet. Rettetang var et styr, og en parykk ble hennes praktiske løsning når hun ønsket å se kul ut.
Hun brukte lys blondine-lebestift under den første delen av karriæren, for hun beundret blondiner. Hun var alltid misfornøyd med utseendet og kroppen sin, og sloss en tapende kamp mot vektøking.

GI oss idag vårt daglige brød!

Marie med lang hals, FØR episoden
med brødet og befolkningen.

Marie Antoinette var en kul dame. En av historiens store blondiner, med et vinnende smil og et klart sinn. Hun spilte piano, og underholdt sine nære venner. Med andre ord et lett offer for datidens Se&Hør. Så det er egentlig helt upassende at jeg bruker et bilde av henne i en artikkel om brød.
Eller kanskje ikke? Det viser seg at produksjon og salg av bakevarer er en gesjeft full av intriger og maktspill som hadde passet bedre i datidens Versailles.

La dem spise brioche!
Rousseau er den eneste kilden man kjenner til Marie Antoinettes udødelige utsagn om at de som ikke hadde brød kunne spise brioche istedet. Og hvorfor ikke? Jeg har da gjort det selv. Eller knekkebrød, eller endog flatbrød. Men nå sa hun altså ikke dette. Hun var en smart dame som visste at kornhøsten hadde vært elendig, og at fransk økonomi utelukket omfattende import av hvete. Og ja, det var ikke uvanlig at bakerne slapp opp for mel før jul hvis sommeren hadde vært kald og våt. Forøvrig en av argumentene til bakerlaugene når de innyndet seg hos kongen med sine krav om særbehandling. "Vi må sikre brødforsyningen, Deres Majestet,  så det er viktig at laugets medlemmer ...." Men dette er en digresjon.

Brød og Bil
Lurt på hvorfor det er så få bilbutikker, men så mange bakebutikker?
Det koster ca 65.000 å lage en bil. En typisk bil selges for kr. 280.000,- Av dette tar staten i Norge kr. 190.000. Det vil si at alle de som lager deler, skrur dem sammen til en bil, frakter den, selger den og utfører garantireparasjoner på den, får kr. 27.000 på deling. Altså under 10 % av utsalgsprisen.

La oss ta et brød. Det koster 2,50 i materialer å lage et vanlig brød. Slike brød selges for fra kr 25,- til kr 45,- i butikken. Det er 10-20 ganger mer enn det koster i materialer. Det er nesten umulig å gå konkurs som baker i dagens Norge med en slik avanse.

Mens bilproduksjon er en utrolig kostnadseffektiv prosess med liten fortjeneste, er brødbaking et sløseri og en grådighetskultur uten sidestykke. Derfor kan det være et bakeri på hvert hjørne, mens bilbutikkene er få men effektive.

Vi blir lurt på mange vis til å tro at brød må være dyrt. En av grunnene til dette er at det er et effektivt monopol på salg av mel i Norge. Ved kjøp av 2 kg hvetemel betaler du kr. 11.10. Bare på denne ene ingrediensen har så mange vært å forsynt seg av kaken at melposen koster 5 ganger så mye som melet i utgangspunktet gjør. Så skal du regne på produksjonskostnader ved brødbaking, blir du lurt hvis du går i matbutikken og kjøper mel. Det blir som å gå på Biltema for å bygge din egen bil.

Opprør og kake

Så hva skal vi tro? I Danmark har befolkningens protester ført til at regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal se på de danske brødprisene. Nyrike Norge (tenk at folk her ikke engang vet at "ny-rik" er et skjellsord!) innbiller seg at jo dyrere brød de kjøper, jo mer vellykkede er de. Så de betaler gladelig både 20 og 50 kroner for et brød. Det er lenge før folket reagerer med misnøye på brødprisene. I mellomtiden koser jeg meg med kake!