Om dårskap som eksemplifisert ved mikrofoner, deres utvikling og bruk.

Ved åpningen av de olympiske leker i Berlin i 1936 ble verden for første gang vitne til en velregissert kobling mellom idrett og politikk. Åpningstalen til Adolf Hitler var et retorisk mesterstykke og hans dynamiske talestil, hvor stemmen går fra hvisking til intense brøl, formidlet en emosjonalitet som sjokkerte.

Få vet at grunnen til at Hitler kunne utføre dette kunststykket lå i en nylig utviklet teknologisk landevinding, nemlig Georg Neumanns CMV3 stormembran kondensatormikrofon. Den hadde evnen til å fange opp ikke bare ordene men følelsene bak, og formidlet dem med en naturlig tyngde som ingen kunne matche. På den andre siden av den engelske kanal svarte Winston Churchill på tiltale gjennom en Grampian dynamisk mikrofon med langt mer grøtete og ullen lyd.

Mens CMV3 etter krigen ble til U47 – den legendariske mikrofonen som har fanget flere følsomme vokalspor enn noen annen, gikk Grampian konkurs. Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, Louis Armstrong, Bing Crosby, Tony Bennett og selvfølgelig the Beatles, alle brukte de Neumanns U47 mikrofon til å formidle følelsene i stemmen.

Mange mener Adolf Hitler kan takke blant andre Georg Neumann for sin suksess som folketaler. De andre nazi-toppene var ikke sene til å insistere på Neumann-mikrofoner de også, og det gikk så langt at teknikkersjargongen den gangen døpte den runde og 40cm høye mikrofonen for ”Die Hitlerflasche” – Hitlerflasken. Og grunnen var at det vakte oppsikt at en så kostbar mikrofon ble kjøpt i så store antall for å bli brukt av et politisk parti.

Men hvis vi skrur fra hverandre en slik mikrofon, og dykker ned i den, og samtidig dykker ned i Georg Neumanns hjerne, skjønner vi litt av hva som gjorde hans mikrofoner legendariske og udødelige.

Georg vokste opp med gammeldags kullmikrofoner, og var med på å forbedre dem. Kullmikrofonene hadde masse forvrenging, opp mot 50% på en dårlig dag, og en meget ujevn diskant full av resonanser. Det å redusere forvrenging og lage myk, men klar diskant ble en besettelse for ham. Dag og natt jobbet han med noe ingen trodde var mulig, å lage en mikrofon av høyspennt strøm og cellofan med blyantspissestøv på. Men det gjorde han. Og etter noen år hadde han raffinert teknikken sin så mikrofonene lot seg produsere.

Men noen salgssuksess ble de ikke – de var for kortbare, og veide borti 6 kilo, kanskje 10 kilo med ledninger og koblinger, og var store som en vinflaske.

Men etter krigen skjøt utviklingen fart, og kondensatormikrofonene som denne typen heter, ble ensbetydende med høy kvalitet og høy pris.

Men tro nå ikke at utviklingen stoppet opp. En U47 har flere problem – den overdriver bassen når den er nær lydkilden, den er ikke særlig god til å utelukke lyd fra siden, og den fanger bare opp diskant rett forfra, og ikke så mye diskant heller.

Grunnen til dette er det store membranet den bruker for å fange opp lyden – det er over en tomme stort, mens diskanten bare er en cm. Tommelfingerregelen er at mikrofonen må være mindre en en kvart bølgelengde for at den skal fungere bra.

Javell, kan du kanskje si, så hvorfor laget ikke Georg bare et mindre membran til mikrofonen sin? På grunn av følsomhet og støy. Jo mindre membran, jo mindre lyd fanger det opp, og jo mer må du skru opp forsterkeren for å høre. Og da begynner det å suse ganske fort. I 1930-årene hadde de rett og slett ikke gode nok forsterkere. Det kom etter krigen, og da gjorde Georg akkurat dette, laget en mindre, sigarstørrelse mikrofon – KM64. Snart kom de med tre ulike membran som man kunne skifte – ett som tok op lyden like godt fra alle kanter, ett som ekskluderte lyden fra sidene og litt bakfra, og ett som ekskluderte lyden bakfra men ikke fra sidene.

Så skulle det gå mange år før det skjedde noe verdt å nevne på mikrofonfronten.

To dansker, Per Vilhelm Brüel og Viggo Kjær, gjorde leksene sammen som studiekammerater og til sine foreldres store sorg (familiene hadde planlagt forstmester og bonde som passende yrker) laget de et elektronikkfirma sammen som på ’60-tallet utviklet målemikrofoner for å måle støy som hadde en fabelaktig nøyaktighet. 

Noen år senere, kom en studioteknikker og spurte om å få låne noen, og modifiserte dem så de kunne brukes til å ta opp musikk. Dermed var det gjort. Brüel&Kjær mikrofoner gav den reneste, klareste og riktigste lyden som var å oppdrive. Membranene var kun 16mm store og ny teknologi gjorde at støy og forvrenging ikke lenger var et problem, mens bass og diskant ble gjengitt helt nøytralt.

Etter økonomenes inntogsmarsj i bedriftene på ’80-tallet ble Brüel&Kjær splittet opp og solgt, men mikrofonene lages ennå av Danish Professional Audio, DPA.

Hva har dette med meg å gjøre?

Folk snakker rundt meg og til meg om mikrofoner – hva som er bra og dårlig, og hva som passer best til deres stemme.

Ofte er det musikere eller studioteknikkere som ikke kan akustikk, elektronikk og fysikk som står og jabber om dette.

Hvis vi tenker over hva som har skjedd i utviklingen av mikrofoner, så har den vært drevet av menn som har ønsket å oppnå tre ting:

- Redusere støy og forvrenging

- Ha en jevnest mulig følsomhet for alle frekvenser

- Ha kontroll over retningen mikrofonen tar opp fra

Alle disse kravene oppfylles best av en Brüel&Kjær mikrofon. Alle de andre større mikrofonene på markedet er avleggere av fordums storheter som ”Hitlerflasche” og Neumann’s sigarmikrofoner. Disse har alle sammen farget lyd, altså ikke hvit og nøytral lyd, men lyd som har en egen farge laget av mikrofonens feil. Og det er ikke småtteri disse feilene utgjør. En stormembranmikrofon har gjerne 8dB resonanser i diskanten, og en sigarmic kanskje 4dB. Klart hørbart. En Brüel&Kjær mic? Helt rett uten feil opp til over høregrensen. Forvrenging på kun en hundredels prosent. Så valget er vel enkelt? Nei. For det viser seg at folk liker farget lyd og bruker 100-vis av timer på å eksperimentere med ulike mikrofoner til ulike instrument. For ikke å snakke om vokalister. De blir ofte religiøse når man nevner mikrofoner.

Dette er en typisk samtale mellom to lydteknikere

- Jeg lånte Jons U47 i går. Jiises for en bra vokal jeg fikk!

- Så du likte den ekstra klarheten som diskanthevingen gav deg, og den ekstra fylden som kom når du sang nære mikrofonen?

- Ja!

- Men du, ta denne Brüel&Kjær 6001 og så stiller du deg 12” vekk fra den og synger samme låta.

- Hvorfor skal jeg det?

- Jo for en 6001 låter enda bedre enn en U47! Jeg skal vise deg…

……….

Vår venn går hjem, og gjør som jeg sier. Så er vi i mitt lille kontrollrom, hvor vi spiller av opptaket. Vi hører på begge opptakene side om side.

- Haha! Hva var det jeg sa! Denne danske driten du prakket på meg høres tynn og kjedelig ut!

- Vent litt, min venn. Se her, nå legger jeg på boost fra 250Hz og nedover, sånn.

Så kjører vi på med en skikkelig resonans ved 8Khz og drar ned nivået der slik, og så legger vi på en halv prosent 2. harmonisk forvrenging rund baut og en god del mer i diskanten. I bassen kjører vi på med 1% tredjeharmonisk, U47 mikrofonene hadde små transformatorer som farget basslydene så de låt større og fetere. Sånn! Hva sier du nå?

- Å fy f***! Så fet lyd!

- Jepp! Og det fine er at vi har full kontroll over HVOR fet vi vil lyden skal være. Jeg kan lage en sigarmikrofon, eller en ”Hitlerflasche” eller en hvilken som helst mikrofon som er DÅRLIGERE enn en Brüel&Kjaer.

Dessverre går det ikke andre veien. Jeg kan ikke TA BORT frovrenging og resonanser i diskanten når mikrofonen først har laget slik lyd.

- Men hvis jeg er fornøyd med en U47 da?

- Da kan du bruke den. Men så kommer det en buldrebass av en sanger, og du får bare grøt. Da må du bytte til en annen mikrofon. Med min teknikk trenger du bare den ene mikrofonen til det aller meste av det du måtte velge å ta opp. Du må bruke en plug-inn for å få den fete lyden, men du har full kontroll over hva slags og hvor mye ”fethet” du vil ha.

- Ja men ALLE vennene mine og ALLE journalistene sier at jeg MÅ ha en stormembranmikrofon…

- Så du spør dem om hva du skal stemme ved valget også da?

- Så frekk du er!

- Nei, jeg bare tar igjen. Du fornærmer meg ved å sammenligne mine råd med ”alle”, for den kategorien inkluderer mange ignorante.

- Ok, men dine plugins kan ikke gi meg nøyaktig den samme lyden som en U47.

- Nei, hvorfor skal du ha det? Du kan få et uendelig antall varianter tilpasset din artist og din sjanger. Det er verdt en mikrofonsamling på kanskje 20 ulike mikrofoner.. Bare dine studiobuddies bryr seg om hvilken mikrofon du bruker. Folk driter jamnt i det bare lyden blir bra!